Daredevil og Elektra får oppfølgere?

Coming soon! har fått opplysninger om at det kan bli aktuelt med oppfølgere til både Daredevil og Elektra. En statist skal ha snakket med Jennifer Garner i forbindelse med innspillingen av filmen "Catch and Release". Garner skal da ha opplyst at ektefellen hennes, Ben Affleck, forteller at Daredevil 2 er i en forberedende fase. Når det gjelder Elektra 2, vil Rob Bowman lage en ny film, men det er ikke sikkert at Marvel ønsker det samme.

Helt sikkert er det at Fantastic Four 2 er i emning. De involverte skuespillerne har snakket med MTV om hvordan de ser for seg innholdet i en oppfølger. Blant annet mener Michael Chiklis, som spiller Thing, at den bør inneholde "flere skurker og mer action".

Fantastic Four med fokus på Byrne

Egmont Serieforlaget kommer i høst til å gi ut flere superhelttegneserier i bokform. Bøkene kommer i samtrykk med de andre Egmont-forlagene i Norden. I tillegg til en Superman-bok, kommer det også en bok med Batman-historier tegnet av Neal Adams, en Spider-Man-bok og en bok med Fantastic Four. Fantastic Four-boken kommer til å inneholde historier skrevet og tegnet av John Byrne. Superhelter i Norge får opplyst av redaktør Michael G. Nielsen hos Egmont i Danmark at boken vil inneholde Fantastic Four nr. 232-240. Dette er et av høydepunktene av serien, og superheltene vil møte på skurker som Diablo, Ego, Dr. Doom og Puppet Master. Egmont i Finland har allerede forhåndspresentert boken, og man kan se omslaget og en omtale av den finske utgaven på nettsidene til Egmont Kustannus. Fire av historiene i boken er for øvrig ikke publisert i Norge tidligere.

Egmont i Danmark har allerede gitt ut bøker som ikke kommer i samtrykk med norsk Egmont. Tidligere i år ga danskene ut Kingdom Come av Mark Waid og Alex Ross i bokform. Forlaget har også gitt ut Marvels av Kurt Busiek og Alex Ross. I følge Michael G. Nielsen kommer Hulk: Gray av Jeph Loeb og Tim Sale kun på dansk denne høsten. Interesserte kan bestille de danske bøkene hos for eksempel den danske tegneseriebutikken Fantask, som også sender til Norge.

Anmeldelse: Batman Begins

Filmen Batman Begins har fått mange lovord. Det fortjener også tegneserieversjonen av Scott Beatty (forfatter), Kilian Plunkett (tegning) og Serge Lapointe (tusj). Med utgangspunkt i filmen har serieskaperne laget en meget god tegneseriehistorie. Vi får her se historien om hvordan Bruce Wayne ble Batman, og det er lagt stor vekt på årene der Wayne får den treningen som skal til for å kunne fungere som en vigilante. Vi treffer også på skurker som Ra's Al Ghul og Scarecrow, og vi får se hvordan Batman og Jim Gordon innleder sitt samarbeid.

I følge Egmont Serieforlaget er dette den siste hefteutgivelsen av superhelttegneserier fra DC i Norge i år. Vi får håpe at salget blir så godt at forlaget ombestemmer seg. Med et godt tegneseriehefte basert på en god film, er det store muligheter foret utmerket salg.

Batman Begins - den offisielle tegneserieversjonen
44,50 kroner
Egmont Serieforlaget

Variert mottakelse for Fantastic Four

Norske filmanmeldere er delt når de skal vurdere Fantastic Four-filmen. Mens VGs Jon Selås er kjempefornøyd og oppsummerer filmen med "tøft og gøy" og terningkast 5, er tonen en helt annen i Dagbladet. Med tittelen "Langt fra fantastisk" ruller Vegard Larsen filmen til terningkast 3. I Aftenposten ender terningen på en firer, og Espen A. Eik mener filmen er et "rendyrket klisjéritt for dem som akkurat klarer å snike seg forbi 11-årsgrensen."

Bergens Tidende gir filmen terningkast 2, og avisens Lars Holger Ursin oppsummerer filmen med ordene "Et fargerikt fyrverkeri av forutsigbarhet." Fædrelandsvennen mener Fantastic Four holder til terningkast 3, og anmelder Knut Holt mener at "all den halvbrutale komikk, bulder og brak og overkjekke replikker er glatt og meget effektivt utført, rent regimessig, alt fungerer som et strømlinjet tivoli." Drammens Tidende er enda mer kritisk, og under tittelen "Industrisøppel" gir Astrid Thon klar beskjed om at Fantastic Four "er en av disse sjel- og meningsløse industriproduktene som setter hollywoodfilmen i vanry. Genrevalget som er en hån mot all god science fiction, er bevisst fordi det passer for en bråte spin off produkter med like stor inntjening som filmen selv." Hun mener også at tegneserier passer best "der tegneserieheltenes liv oppsto: På papir."

Fantastic Four inn på norsk topp 5

På fredag er det norsk premiere på Fantastic Four-filmen, men allerede nå er filmen inne på den norske filmlisten. I helgen hadde enkelte kinoer førpremiere på filmen, og 4909 nordmenn benyttet sjansen til å se filmen. Det betyr at Fantastic Four er på femteplass blant de mest sette filmene i Norge forrige uke. På topp er Batman Begins, som ble sett av 19.518 personer. Dermed har over 100.000 nordmenn sett filmen siden den norske premieren for et par uker siden.

Også i USA er de to superheltfilmene inne på topp 10. Forrige helg lå Fantastic Four på tredjeplass, mens Batman Begins hadde niendeplassen. Dette betyr at Batman Begins nå har spilt inn over 191 millioner dollar, mens Fantastic Four har tjent inn over 124 millioner dollar. Det er Box Office Mojo som melder dette. Marvel-filmen har også hatt suksess i kinosaler utenfor USA, og i følge Variety har filmen til sammen tjent inn 200 millioner dollar, melder comingsoon.net.

Anmeldelse: Spider-Man nr. 7/05

Da DC i 1987 satte i gang Justice League med Keith Giffen og J. M. DeMatteis i førersetet, var det som et kraftig mottrekk overfor de rådende superhelttegneseriene på det amerikanske markedet den gangen. Etter Frank Millers "Batman: The Dark Knight Returns" var det det grimme og fæle som preget en rekke amerikanske seriehefter. Giffens Justice League var et lyspunkt blant grufulle, overrealistiske tegneserier der det mørke stod i sentrum.

Nå var det ikke nytt med humor i superhelttegneserier, og Spider-Man hadde siden de første tegneseriene av Steve Ditko og Stan Lee vært en av foregangsseriene for dette med de småhumoristiske kommentarene i edderkoppmannens mange slagsmål. I denne utgaven av det norske Spider-Man-heftet er det Ron Zimmermann og tegneren Darrick Robertson som tar opp arven etter både Stan Lee og Keith Giffen. Den kanskje aller beste historien med Spider-Man på norsk så langt i år presenteres i dette heftet. I historien "Sweet Charity" ender Spider-Man og J. Jonah Jameson på skogstur sammen, og de vittige replikkene og hendelsene står i kø. Dette er til tider hysterisk morsomt, og Robertsons tegninger passer utmerket til historien.

Men kanskje det hadde vært best å la "Sweet Charity" vike plassen til neste utgave av bladet Spider-Man. Denne utgaven er på 100 sider, og resten av bladet er viet del 3 og 4 av "Sins Past"-historien. Manusforfatter J. Michael Straczynski og den glimrende tegneren Mike Deodato jr. fortsetter med sine avsløringer fra Gwen Stacy og Peter Parkers fortid. Det hele er mesterlig tegnet av Deodato, og manuset er meget dyktig laget. Straczynski mestrer både melodrama og action, og måten han blander inn gammel Spider-Man-historie på er godt laget. Dessverre viser han samtidig at hans forståelse for figuren Gwen Stacy er dårlig. Med bakgrunn i hvordan figuren ble skrevet av Stan Lee og Gerry Conway, passer for eksempel ikke poenget med at hun kan ha hatt et forhold til Norman Osborn eller ha barn inn i Spider-Man-kronologien, slik denne anmelder ser det. Eposet "Sins Past" blir ikke ferdig med historiene i dette bladet. Dermed hadde det kanskje vært best å bruke den siste delen av bladet til avslutningen fremfor "Sweet Charity".

Redaksjonelt sett blir vi denne gangen kastet inn i "Sins Past" utenom de forklaringene som finnes i selve historien. Kanskje det også hadde gjort seg med en henvisning til Spider-Man Kjempepocket, som stadig er i salg. Da kunne leserne fått se kjærlighetsforholdet mellom Peter Parker og Gwen Stacy skildret slik det en gang var. Så langt har ikke denne boken vært omtalt på redaksjonell plass i Egmonts superheltblader, og det har heller ikke vært annonser for den.

Spider-Man nr. 7/2005
39,50 kroner
Egmont Serieforlaget

Anmeldelse: X-Men nr. 4/05

Enda en 100-sidersdose med Marvel-mutanter er ute fra Egmont Serieforlaget. Denne gangen serveres det to avsnitt med New X-Men av Grant Morrison og Phil Jimenez, ett avsnitt med X-Treme X-Men av Chris Claremont og Salvador Larroca samt det første avsnittet fra miniserien Wolverine: The End. Wolverine-serien tar for seg hvordan slutten for den populære kanadiske mutanten kan bli. I en ikke altfor fjern fremtid har Wolverine blitt en enstøing som bor alene i villmarken, og med flotte tegninger og et spennende manus er dette høydepunktet i heftet når vi får se hvordan mutanten opplever Sabretooths begravelse med de følger den får. I New X-Men får vi se Magneto få sitt etter at han har okkupert Manhattan som del i hans planer om å overta verdensherredømmet. Selvsagt griper X-Men inn og stopper den onde mutanten for n'te gang siden X-Men nr. 1 i 1963. Det hele fortelles på en utmerket og spennende måte av Grant Morrison, som gjennom sitt forfatteransvar på New X-Men har nyskapt serien og gitt den ny kraft og skapt ny interesse. På en måte er New X-Men under Morrison en klar hyllest til Chris Claremont da han var på høyden som serieforfatter. Også Morrison lar oss få se X-Men som mutanter under utdannelse - akkurat slik de opprinnelige X-Men av Jack Kirby og Stan Lee og Claremonts New Mutants var. Det er dessverre bare et fåtall historier igjen av Morrisons New X-Men å publisere på norsk nå, så det skal bli spennende å se hvilke historier Egmont vil servere i heftet når materialet er slutt.

Claremonts X-Treme X-Men skal vi ta farvel med etter historien i X-Men nr 4/05, skal man tro danske seriefans. I så fall er ikke dette noe dårlig valg. Det har vært lite fremdrift i serien, og den norske måten å publisere den med et avsnitt annenhver måned har ikke hjulpet serien. Claremont avslutter med gassen i bånn. Det er den klart beste historien med X-Treme X-Men som er på trykk i dette heftet, og Larrocas tegninger bidrar til å gi Claremonts historier noe ekstra.

X-Men nr. 4/2005
49,50 kroner
Egmont Serieforlaget

Punisher blir TV-serie?

Lions Gate Film har store planer for Punisher. Nå kan vigilanten ende opp på fjernsynsskjermene. I følge moviehole.net har filmstudioet offentliggjort at det ønsker å lage TV-serie med antihelten.

Ellers er forberedelsene til filmen Punisher 2 kommet godt i gang. Hovedrolleinnehaver Thomas Jane har fortalt Sci Fi Wire at filmingen skal starte senere i år. Etter planen skal Jigsaw være Punishers motstander i filmen.

Fantastic Four-filmen får oppfølger

Ioan Gruffudd, som spiller Reed Richards/Mr. Fantastic i "Fantastic Four"-filmen, var på BBCs frokost-TV denne uken og avslørte at det kommer en oppfølger til filmen. Det er Ain't It Cool News som melder dette. Sjefen til Fox Films skal ha kontaktet Gruffudd i forrige uke og fortalt dette.

I følge Time Out skal de fire hovedrolleinnehaverne ha kontrakt på tre filmer, og skuespilleren Chris Evans (Human Torch) har sagt til tidsskriftet at han ser på oppfølgeren som en ny mulighet.
- Du er alltid din egen største kritiker, så når du ser på innsatsen din, måten filmen var bygget opp på og på det endelige produktet, vet du med en gang hva vi kunne gjort for å få det bedre, uttaler Evans til Time Out.

Superman-boken får 16 historier

Til høsten kommer Egmont Serieforlaget til å gi ut flere superheltbøker. En av bøkene kommer til å dreie seg omkring Superman og hans verden, og den kommer i samproduksjon med Egmont i Danmark, Sverige og Finland. Den svenske tegneserieredaktøren Janne Helander har under pseudonymet wookiee i en melding på et svensk tegneserieforum løftet litt på sløret omkring bokens innhold. Den vil inneholde serier som strekker seg fra den aller første Superman-historien av superheltfigurens skapere Jerry Siegel og Joe Shuster til moderne serier som for eksempel Jeph Loeb og Michael Turners Supergirl-historie fra heftet Superman & Batman i fjor. Ellers er serieskapere som John Byrne, Otto Binder, Al Plastino, Ed Hamilton og (selvsagt) Curt Swan representert.

Helander forteller at Superman-boken i motsetning til den kommende bokutgivelsen Batman av Neal Adams ikke er en amerikansk bok direkte oversatt. I stedet er den satt sammen av den norske superheltredaktøren hos Egmont Serieforlaget.

Boken er bygget opp i bolker. I tillegg til solohistorier med Superman, er det ulike fortellinger med skurker som Lex Luthor, Mxyzptlk (som i sin første historie het Mxyztplk) og Metallo samt heltekolleger som Batman og Supergirl. Flere av disse historiene er satt opp i kontrast til hverandre ved å vise den klassiske Superman i motsetning til Superman etter at John Byrne forandret på figuren og persongalleriet for nesten tyve år siden.

Noe av materialet har vært gitt ut på norsk før. En fullstendig liste over bokens innhold og en foreløpig oversikt over tidligere norsk publisering finner du blant kommentarene til denne saken.

Jim Aparo er død

Den amerikanske tegneserietegneren Jim Aparo døde tidligere i dag, 72 år gammel. Aparo har vært en markant skikkelse innen det amerikanske tegneseriemiljøet. Først og fremst er han kjent som Batman-tegner gjennom en årrekke i hefter som The Brave And The Bold, Batman, Detective Comics og Batman & The Outsiders.

Det var i 1966 Jim Aparo gjorde sitt første arbeid for et av de større amerikanske tegneserieforlagene. Redaktør Dick Giordano ga Aparo muligheten til å tegne for forlaget Charlton. Her tegnet han både western-, humor-, skrekk- og romantikktegneserier, men selv var han best fornøyd med innsatsen sin på Fantomet. Enkelte av Aparos Fantomet-serier kom også på trykk i Norge på syttitallet.

Da Giordano på slutten av sekstitallet fikk redaktørstilling hos DC, tok han med seg Jim Aparo. En tid tegnet Aparo for begge forlagene, men etter hvert tegnet han bare for DC. Han begynte som tegner for forlaget på Aquaman. Senere arbeidet han med Phantom Stranger, Spectre og ulike skrekkserier. I 1971 begynte han som Batman-tegner på heftet The Brave And The Bold, og siden da er det først og fremst Batman han har tegnet. Noen av Aparos Batman-serier er kommet på trykk på norsk - både i Lynvingen rundt 1980 og i Batman rundt 1990.

I tillegg til å tegne, var Jim Aparo også håndtekster. En rekke av Aparos serier tekstet han selv. I et intervju med tegneserietidsskriftet Comic Book Artist fra 2000 forteller han at dette ga ham større muligheter til å sette sitt preg på sidene. Ved å skisse først og deretter tekste og tusje, kunne han bygge opp en side der tekstbobler og ruter gled naturlig inn.

(Illustrasjonen er hentet fra The Brave And The Bold nr. 124, der Aparo selv er med i handlingen.)

Dyre Kirby-originaler

Under tittelen "Fantastiske fires far", presenterer Stavanger Aftenblad superheltgruppens skaper Jack Kirby i en avisartikkel. Artikkelforfatter Kjetil Wold har laget en kortfattet og grei presentasjon av Kirby.

Wold tar også for seg prisnivået på originaltegninger, og han viser til at disse for et par tiår siden ble "regnet som verdiløse papirbiter." Han kommer også med priseksempler som viser hvilken verdiøkning slike tegninger har hatt: "På slutten av 1980-tallet kunne samlere tilegne seg flotte originalsider til 150-200 dollar - 1000-1500 kroner. De siste årene er prisene mangedoblet. For en tid tilbake ble side 15 fra «Fantastiske fire» nr. 57 solgt for hele 10.526 dollar."

Det siste eksemplet stammer fra en auksjon i regi av All Star Auctions i 2002. Dette var den gang den høyeste prisen som var blitt betalt for en originalside av Kirby. På samme tid gikk en annen tegning, fra Fantastic Four nr. 10, for 5600 dollar.

På auksjonsnettstedet eBay presenteres det stadig vekk Kirby-originaltegninger. Akkurat nå står en side fra Fantastic Four nr. 27 på 1125 dollar uten at minsteprisen er oppnådd. En originaltegning med Fantastic Four og Spider-Man til en Marvel-kalender står i 2450 dollar - også denne uten at noen har kommet over minsteprisen.

Fantastic Four over $100 millioner

Det kostet 100 millioner dollar å lage Fantastic Four-filmen. Nå har filmen spilt inn mer enn dette. I følge Box Office Mojo har filmen tjent inn 100.137.000 dollar. Dermed er Fantastic Four på 21. plass når det gjelder inntjening av filmer basert på tegneserier. For eksempel ligger den foran både Sin City, Constantine og Catwoman av nyere filmer. På topp på listen ligger Spider-Man, som har tjent inn 403 millioner dollar siden premieren i 2002. Spider-Man 2 er på andreplass med 373 millioner dollar, og Batman fra 1989 er nummer tre med 251 millioner dollar.

Det går heller ikke dårlig med inntjeningen til Batman Begins. I helgen lå filmen på femteplass på kinoene i USA, mens Fantastic Four lå to plasser over. Filmen har så langt tjent inn 182 millioner dollar, og den er på åttendeplass av tegneseriefilmene med størst inntjening.

Mike Collins og Mike Oeming til Raptus

Tegneseriefestivalen Raptus arrangeres for tiende gang til høsten. I år går festivalen av stabelen 7.-9. oktober, og i likhet med de siste årene blir den avholdt i Bergen Kongress Senter.

Mens årets program fokuserer på manga, norske og franske tegneserier, er det også noen superhelttegneserieskapere på gang. Mike Collins (bildet), som blant annet har arbeidet med Flash, Superman og Batman er på plass - dog først og fremst for å vise frem årets nye Varg Veum-album fra forlaget Westwind. Mike Oeming kommer også til Raptus, og serieskaperen, som blant annet har tegnet Powers og vært manusforfatter på Beta Ray Bill/Stormbreaker, får følge av blant annet Modesty Blaise- og Judge Dredd-tegneren John M. Burns og Darkham Vales skaper Jack Lawrence.

Filmsjef skeptisk til superhelter

Mens "Batman Begins" og "Fantastic Four" spiller inn millioner av dollar på amerikanske kinoer, er filmsjef Henning Larsen ved Kino1 ikke helt positiv med henblikk på superheltfilmene.
-Jeg tviler på om trenden med tegneseriehelter overført til film vil fortsette. Mange av filmene har vært ganske dårlige, sier Larsen til Stavanger Aftenblad.

Selv høye salgstall betyr ikke at en genre som superheltfilmene nødvendigvis holder mål.
-Men mye tyder på at trenden er på hell - både i USA og Norge. Kanskje kommer det en «Fantastiske fire»-oppfølger hvis eneren greier å holde inntjeningen oppe over flere uker, mener filmsjefen. Han peker også på at besøkstallene til "Fantastic Four", som var den mest sette filmen i USA forrige helg, virker unaturlig høyt.
-En av grunnene til det høye besøket er at «Fantastiske fire» ble sendt ut til kinoene i hele 5000 kopier. Det er mye. Jeg synes prosjektet lukter en smule av «take the money and run». Førstehelgbesøket er pumpet opp, forteller Henning Larsen til Stavanger Aftenblad.

Danskene går for kjempepocket nr. 3

I slutten av juni kom Egmont Serieforlaget med Spider-Man Kjempepocket. Boken, som inneholder over 300 sider med klassiske serier fra Amazing Spider-Man nr. 88-103, var i fjor høst ute i Danmark. Salget må ha vært såpass bra siden Spider-Man Kæmpepocket nr. 2 nylig så dagens lys fra dansk Egmont. Boken inneholder Amazing Spider-Man nr. 104-118. Interessant nok opplyser Egmont i Danmark i utgivelsen at en Kæmpepocket nr. 3 er "under forberedelse". Det opplyses ikke når boken kommer, men den skal i så fall inneholde serier som opprinnelig ble publisert i Amazing Spider-Man nr. 119-135.

Det er uvisst om Egmont i Norge kommer til å gi ut kjempepocket nr. 2 og 3, men i så fall vil en del hull i norske Marvel-utgivelser bli fylt igjen. I tillegg vil det være første gang disse historiene blir publisert i kronologisk rekkefølge. Redaktør Hege Høiby hos Egmont Serieforlaget er for tiden på ferie, og hun var ikke tilgjengelig for en kommentar til saken.

For øvrig har Spider-Man Kjempepocket fått flere gode anmeldelser. Øyvind A. Holen i Bergens Tidende var meget positiv til utgivelsen, og Frode Singsaas i Adresseavisen slo allerede fast i ingressen at dette "er tegneserieboken du bare må ha".

Anmeldelse: X-Men nr. 3/05

Det er ikke lett å være X-Mens leder Charles Xavier for tiden. Først blir han og muntantskolen utsatt for et internt opprør. Deretter viser det seg i Grant Morrison-historiene i X-Men nr. 3/05 at en av lærerne, Xorn, ikke er den han han later til å være. I stedet er Xaviers erkefiende Magneto tilbake fra de dødes rekker for ørtende gang siden Marveluniversets oppstart. Og i god, gammel Magneto-tradisjon betyr dette nok et forsøk på å overta verdensherredømmet - her ved å ta kommandoen over New York. Det hele er godt utført og spennende fortalt og ender med en ekte cliffhanger, der Wolverine og Jane Grey plutselig forsvinner. Dermed må vi vente til neste hefte for å se om Magneto klarer oppdraget han har satt seg fore, eller om noe skjer og de gode mutantene nok en gang redder dagen.

Det norske X-Men-bladet holder som regel høy standard. Egmont Serieforlaget har valgt å basere seg på 100 sider mutantaction annenhver måned fra to ulike amerikanske blader. Mens historiene til Grant Morrison fra det amerikanske heftet New X-Men er blant de bedre innen superheltgenren, irriterer denne anmelder seg litt over de evigvarende eposene til Chris Claremont fra X-Treme X-Men. Som vanlig lar Claremont historiene strekke seg over en rekke blader. Nå trykkes det bare en historie i hvert blad, men på den måten har det tatt nesten ett og et halvt år å få ut de første åtte avsnittene med serien på norsk. Det Claremont skriver er både spennende og fylt med superheltsåpeopera, men like fullt er det lite handling og fremdrift. Personlig hadde jeg foretrukket bladet fylt opp med klassiske X-Men-historier, som ikke har vært ute på norsk tidligere fremfor X-Treme X-Men. Da hadde man fått se frøene til Marvels mutantserier, og det kunne vært interessant i en tegneseriehistorisk sammenheng.

Egmont Serieforlaget skal ha ros for en solid redaksjonell jobb med X-Men-heftet. Vi blir introdusert til de fortsettende historiene på en utmerket måte. I tillegg er både hovedpersoner og bipersoner i bladet som reget godt presentert, slik at det ikke blir for vanskelig for nye lesere å trenge inn i mutantverdenen til Marvel. Tegnerne i bladet gjør en utmerket jobb. Phil Jimenez, som har tegneransvaret på New X-Men, er glad i å variere både perspektiv og lay-out på sidene, og som regel får det hele en filmaktig følelse. Også Salvador Larroca er en meget dyktig tegner. I X-Men nr 3/05 får vi se ham takle en "nuff said"-historie til Claremonts manus uten dialog. Utfordringen fikser han på en meget god måte, og leseren savner ikke tekst i denne serien.

Det er flott at X-Men har bitt seg fast i Norge som en av få superhelttegneserier. Vi får håpe at det fortsetter. Med Grant Morrisons New X-Men som hovedserie i bladet er det ikke lav kvalitet som skal sørge for at bladet går inn.

X-Men nr. 3/2005
49,50 kroner
Egmont Serieforlaget

Mange amerikanere så "Fantastic Four"

Forrige fredag hadde filmen om Fantastic Four premiere i USA. Den første kinohelgen var en stor suksess, og filmen tjente inn 56 millioner dollar etter å ha blitt vist på 3602 ulike kinoer. Dette betyr at "Fantastic Four" hadde størst inntjening av alle filmene på amerikanske kinoer forrige helg.

I følge Aftenposten var ikke de amerikanske anmelderne overbegeistret for filmen om de fantastiske superheltene. Roger Ebert i Chicago Sun-Times mener i følge avisen at "på tross av de mektige kreftene heltene er i besittelse av, har ikke filmskaperen maktet å gjøre dem det minste spennende eller interessante", mens New York Times' A. O. Scott beskriver filmen som "dum, høylytt og usammenhengende". Til Norge kommer "Fantastic Four" 29. juli.

Positive til Batman-filmen

I morgen er det norsk premiere for "Batman Begins". Skal man tro anmelderne i ulike norske aviser, har kinogjengerne noe å se frem til. Filmen har fått en rekke positive kommentarer.

I Dagsavisen får "Batman Begins" terningkast 6. Espen Svenningsen Rambøl er meget begistret for det han omtaler som "den mest komplekse og gjennomførte superheltfilmen til dags dato". VG gir filmen terningkast 5, og anmelderen Jon Selås konkluderer med at "Batman ruler i sommernatten. Så det holder!" Også Dagbladet mener filmen skal ha terningkast 5. Eirik W. Alver slår fast at dette rett og slett er "en drivende godt laget og spennende film" mens han krysser fingrene og håper på en oppfølger fra regissør Christopher Nolan og hans mannskap. Aftenposten er ikke like positiv til filmen. Espen A. Eik mener likevel at "Batman begins" er "den beste, nyere Batman-filmatiseringen".

Og så får vi vente på tegneserieversjonen i norsk utgave!

Debatt: Hva tror du vil selge i Norge?

Vi skriver 2005, og superhelttegneseriene er på vikende front i Norge. Det er ingen hefter med DC-helter på markedet etter at Gigant ble lagt ned tidligere i år. For Marvel-heltene er situasjonen litt bedre. Fra Egmont kommer Spider-Man-bladet hver måned, X-Men annenhver måned, og nå og da blir vi servert utgivelser med Ultimate Spider-Man. Like fullt er dette lite i forhold til slik situasjonen har vært tidligere.

I en kommentar her på Superhelter i Norge, stilte Spacedog dette spørsmålet: "Hvilke superserier tror DU ville funke i Norge?" Det er et meget interessant spørsmål. Vi tar dermed opp hansken til Spacedog, og vi ber leserne komme med sine synspunkter om superhelttegneserier fra forlagene DC og Marvel: Hva vil kunne selge i Norge? Hvordan bør et tegneseriehefte se ut? Hvilke serier bør være på markedet? Hvordan bør utgivelsesfrekvensen være? Har tiden løpt fra superheltene, eller er det andre grunner til at slike tegneserier ikke selger godt nok i Norge? Presenteres heftene på feil måte, eller er det ikke de riktige seriene som plukkes ut?

Da er det bare til å si: Kjør debatt!

Batman får følge

Mens Batman Begins-filmen spiller inn millioner av dollar på amerikanske kinoer, kan det være verdt å ta en kikk på planene som finnes med andre DC-helter. Med Bryan Singer som regissør, begynte man i mars filmingen av en ny Superman-film, Superman Returns. Brandon Routh spiller hovedrollen som Clark Kent/Superman, mens Kevin Spacey spiller Lex Luthor. Filmen skal ha premiere i USA 30. juni 2006. Premiere neste år får også en film med Wonder Woman. Her er Joss Whedon, som står bak Buffy The Vampire Slayer, ansvarlig for manuskriptet.

Det er også en Flash-film på gang. David Goyer, som skrev manus til Batman Begins, er i full gang med å forberede manuskriptet til filmen om verdens raskeste mann. En oppfølger til Hellblazer-filmen Constantine diskuteres hos filmselskapet. Det ryktes også at filmer med Green Lantern og Supergirl er på planleggingsstadiet

Flere Marvel-filmer på gang

Mens Fantastic Four-filmen har premiere i USA neste uke, kan man de neste årene vente flere filmer basert på Marvels superhelter. Det er allerede startet filming av Ghost Rider, og X-Men 3 kommer på amerikanske kinoer i mai neste år. Øvrige filmer man ser for seg neste år er Iron Man, Luke Cage/Power Man, Deathlok og Punisher 2. I tillegg planlegges Spider-Man 3, Hulk 2, Namor/Sub-Mariner og Wolverine i 2007. Men det stopper ikke der. Det finnes også planer for filmer med helter som Ant-Man, Black Panther, Captain America, Nick Fury, Silver Surfer og Thor, men her er det ikke satt opp noen tidsplaner.