Anmeldelse: Black Orchid

Slutten av åttitallet var en meget interessant tid å følge med på hva som ble utgitt av amerikanske tegneserier. Det viste seg for forlagene at en rekke forsøk på mer sofistikerte tegneserier enn de vanlige superhelttegneseriene hadde sitt marked, og dermed dukket det opp flere spennende titler. DC Comics sendte ut et mantra om at tegneserier ikke lenger var for barn, og det ble forsøkt en rekke nye vinklinger. Flere moderne tegneserieklassikere kom ut på denne tiden fra forlaget. Alan Moore og Dave Gibbons serverte Watchmen, Frank Miller moderniserte Batman gjennom “The Dark Knight Returns” og “Year One”, Mike Grell revitaliserte Green Arrow, Keith Giffen og J. M. DeMatteis laget gøyal og lesverdig humor med superhelter i Justice League og Neil Gaiman sendte drømmekongen Morfeus ut i verden gjennom Sandman. Dette er tegneserier som også har vært utgitt i norsk språkdrakt.

Flere titler kunne vært nevnt i samme åndedrett, og en av dem er Black Orchid der nettopp Neil Gaiman har tatt seg av manuskriptet. Denne tegneserien står igjen som et av høydepunktene i denne perioden. Med Dave McKean som kunstnerisk ansvarlig produserte Gaiman en røff krimhistorie med handling i superheltuniverset til DC. Interessant nok er det ikke den man skulle tro var hovedpersonen som er det sentrale i historien. Hun forsvinner ganske tidlig i tegneserieboken, og mesteparten av historien blir en reise i DCs tegneserieverden for å få vite mer om hvem denne tegneseriefiguren egentlig var. Samtidig er dette en historie om verdens miljøutfordringer, noe som absolutt gjør den høyaktuell i disse tider.

Neil Gaiman er en dyktig forteller, og det viser han frem også i Black Orchid. Med seg har han Dave McKean, som han senere kom til å samarbeide med på en rekke prosjekter. Blant annet har McKean laget forsidene til en rekke Sandman-utgivelser. I Black Orchid er det McKean som setter stemningene gjennom en realistisk stil som nærmer seg fotografiet. Resultatet er vakkert, og kombinert med dyktig og spennende fargebruk får Black Orchid et nydelig preg.

Kanskje tiden er inne for å få ut mer av de gode, amerikanske tegneseriene fra åttitallet på norsk? Black Orchid er av meget høy klasse, og det hadde vært hyggelig å se utgivelsen sammen med for eksempel Alan Moores Swamp Thing eller Peter Milligans Animal Man i stive permer og norsk språkdrakt.

Black Orchid
ISBN 978-82-8170-029-1
160 sider
249 kroner
Seriehuset

(Teksten er tidligere publisert hos Serienett.)