Anmeldelse: X-Men nr. 3/2006

X-Men er en institusjon blant superhelttegneseriene. Mens de første historiene kom på trykk i USA i 1963, var det først da Chris Claremont fikk manusansvaret på syttitallet at tegneserien ble en virkelig suksess. X-Men har fått en enorm popularitet, og i USA finnes det flere månedlige hefter med mutantheltene sammen med en rekke miniserier og enkeltutgivelser. Kronen på verket er spillefilmene, og den tredje inntok nettopp norske kinosaler.

Det er tegneseriene som er og blir X-Mens hjemsted. I Norge har mutantene forsøkt seg på tegneseriemarkedet flere ganger, og for tiden dukker X-Men opp annenhver måned i hefter på 100 sider. I det nyeste heftet, X-Men nr. 3/2006, er Chris Claremont tilbake som manusforfatter i halve heftet. Han har følge av tegnerne Alan Davis og Mark Farmer (tusj), og sammen leverer serieskaperne en litt annerledes superheltfortelling der mye av handlingen foregår på et utested. Her er det trekk fra såpeopera, actionfilmer og litt humor, og det hele bindes godt sammen av utmerket tegnerhåndverk i en historie der leserfavoritter som Wolverine, Nightcrawler og Storm er hovedpersoner. Wolverine dukker også opp i en solohistorie. Dette er siste del av miniserien ”Wolverine: The End”, der man følger mannen med klørne i en fortelling fra fremtiden av Paul Jenkins (tekst) og Claudio Castellini (tegning). Dette er superheltaction på det jevne og fungerer som grei tidtrøyte.

Avslutningen av X-Men-heftet er derimot mer enn tidtrøye. Der vender mutantheltene tilbake og får besøk av Fantastic Four i en historie av Buffy-skaperen Joss Whedon og tegneren John Cassaday. Dette er høydepunktet i bladet, og Whedon viser nok en gang at han kan underholde. Vi møter X-Men og Fantastic Four i kamp mot et monster, og det blir aldri kjedelig takket være gode replikker og spennende sceneskifter. I tillegg leverer Cassaday et glimrende stykke tegnerarbeid.

Har du sett filmen og vil lese mer X-Men, er dette et hefte som er verdt å plukke opp. Gode historier fylles ut av velskrevne resyméer fra tidligere blader, slik at det går greit å komme inn i innholdet. Et hefte er alltid det første bladet for en eller annen i leserkretsen. X-Men kan være vanskelig å sette seg inn i for en ny leser, og redaksjonen kunne godt lagt terskelen lavere for dem ved å bruke presentasjoner av de ulike tegneseriefigurene. Heftet inneholder to blanke og en svart side, og disse tre sidene kunne godt vært fylt ut på denne måten. Ellers fortjener oversetter Jens E. Røsåsen ros for et godt stykke arbeid med fornorskingen av historiene i bladet.

X-Men nr. 3/2006
100 sider
49,50 kroner
Egmont Serieforlaget

(Teksten er tidligere publisert hos Serienett.)