Når
Black Orchid nå utgis i Norge av
Seriehuset, er det ikke et hvilket som helst verk som endelig kommer i norsk språkdrakt. Manusforfatter
Neil Gaiman har satt sine spor etter seg i tegneserieverdenen, og det var gjennom Black Orchid mange av frøene – bokstavlig talt – ble sådd.
Gaiman er best kjent for sitt arbeid med
Sandman. Fra 1988 og frem til 1996 kunne
DC Comics presentere et månedlig tegneseriehefte med Morfeus, drømmenes herre. I Sandman blandet Gaiman DCs superheltunivers med ulike myter, religiøse fortellinger, historiske hendelser og skikkelser. Resultatet ble en egen Gaiman-mytologi som har fått en enorm suksess. I tillegg til ti amerikanske samlinger, som det til stadighet kommer nye opptrykk av, har Sandman gitt sporer til en rekke utgivelser basert på Gaimans arbeid.
Omtrent samtidig som Gaiman fikk startsignal til Sandman, ga DC Comics ham også muligheten til å lage denne historien om Black Orchid. Samarbeidspartneren hans er tegneren
Dave McKean, som Gaiman tidligere hadde laget serien
Violent Cases sammen med. Samarbeidet ble en suksess, og etter Black Orchid har de to serieskaperne laget en rekke tegneserier og bøker sammen. I tillegg hadde McKean ansvaret for å lage omslag til de amerikanske hefteutgivelsene av Sandman.
I Black Orchid tar Neil Gaiman og Dave McKean leserne med på en rundtur i DCs verden. Her er det stoppesteder i handlingen i både Metropolis og Gotham, og mer eller mindre kjente figurer fra forlagets tegneserier dukker opp. Supermans erkefiende Lex Luthor er den som trekker i de onde trådene i denne boken, og en helt som Batman trenger nok heller ingen ekstra presentasjon. Vi møter også flere av skurkene fra Batmans verden. Her er både Joker, Mad Hatter, Two-Face og ikke minst Poison Ivy representert. Den kvinnelige skurken med planteevnene fører oss inn i DCs karakterer med basis i planteriket. Viktigst av dem er Swamp Thing. Dette sumpvesenet, som har hatt en rekke solohistorier utgitt på norsk i hefter som Gigant og Inferno, er et elementvesen med nærmest gudeaktige krefter. Han kan kommunisere med mennesker og fauna, og har mulighet til å forflytte seg fra et punkt på jordoverflaten til et annet gjennom planteriket. Swamp Thing har for øvrig minner fra livet til forskeren Alec Holland. Derfor omtales Swamp Thing som Holland av flere karakterer i Black Orchid. Swamp Things erkefiende Floronic Man (alias Woodrue) spiller også en rolle i historien.
Som tegneseriefigur er egentlig Black Orchid en relativt obskur karakter. Figuren dukket opprinnelig opp med en solohistorie i heftet Adventure Comics nr. 428 i 1973. Figuren var ikke særlig populær. Det ble med tre historier i Adventure Comics før heltinnen tok opp biserieplassen i ti utgaver av heftet Phantom Stranger. Deretter ble det relativt stille omkring Black Orchid. Det ble en og annen gjesteopptreden i ulike hefter for figuren, men for det meste var Black Orchid borte fra DCs tegneseriehefter før Neil Gaiman og Dave McKean laget historien i denne boken. Siden har navnet Black Orchid figurert i egne hefter og stadige gjesteopptredener i ulike blader fra DC Comics.
Mange av Gaimans tegneserier er gitt ut på norsk. Først og fremst må Sandman nevnes, som Bladkompaniet har publisert i hefter som Magnum Spesial og Inferno. I tillegg ga forlaget ut egne bøker med både Sandman og søsterserien Død. Egmont Serieforlaget har også gitt ut en Sandman-bok, ”Evige netter”, som kom i salg høsten 2006. Fra Egmont er også miniserien Books of Magic kommet i norsk språkdrakt. Den ble gitt ut i heftet Magic Fantasy i 2002. Noen enkelthistorier med Hellblazer med Gaiman-manus er også gitt ut på norsk i Inferno. Det samme er en Gaiman-fortelling med Spawn.
(Teksten er tidligere publisert hos
Serienett.)
