Anmeldelse: X-Men nr. 3/05

Det er ikke lett å være X-Mens leder Charles Xavier for tiden. Først blir han og muntantskolen utsatt for et internt opprør. Deretter viser det seg i Grant Morrison-historiene i X-Men nr. 3/05 at en av lærerne, Xorn, ikke er den han han later til å være. I stedet er Xaviers erkefiende Magneto tilbake fra de dødes rekker for ørtende gang siden Marveluniversets oppstart. Og i god, gammel Magneto-tradisjon betyr dette nok et forsøk på å overta verdensherredømmet - her ved å ta kommandoen over New York. Det hele er godt utført og spennende fortalt og ender med en ekte cliffhanger, der Wolverine og Jane Grey plutselig forsvinner. Dermed må vi vente til neste hefte for å se om Magneto klarer oppdraget han har satt seg fore, eller om noe skjer og de gode mutantene nok en gang redder dagen.

Det norske X-Men-bladet holder som regel høy standard. Egmont Serieforlaget har valgt å basere seg på 100 sider mutantaction annenhver måned fra to ulike amerikanske blader. Mens historiene til Grant Morrison fra det amerikanske heftet New X-Men er blant de bedre innen superheltgenren, irriterer denne anmelder seg litt over de evigvarende eposene til Chris Claremont fra X-Treme X-Men. Som vanlig lar Claremont historiene strekke seg over en rekke blader. Nå trykkes det bare en historie i hvert blad, men på den måten har det tatt nesten ett og et halvt år å få ut de første åtte avsnittene med serien på norsk. Det Claremont skriver er både spennende og fylt med superheltsåpeopera, men like fullt er det lite handling og fremdrift. Personlig hadde jeg foretrukket bladet fylt opp med klassiske X-Men-historier, som ikke har vært ute på norsk tidligere fremfor X-Treme X-Men. Da hadde man fått se frøene til Marvels mutantserier, og det kunne vært interessant i en tegneseriehistorisk sammenheng.

Egmont Serieforlaget skal ha ros for en solid redaksjonell jobb med X-Men-heftet. Vi blir introdusert til de fortsettende historiene på en utmerket måte. I tillegg er både hovedpersoner og bipersoner i bladet som reget godt presentert, slik at det ikke blir for vanskelig for nye lesere å trenge inn i mutantverdenen til Marvel. Tegnerne i bladet gjør en utmerket jobb. Phil Jimenez, som har tegneransvaret på New X-Men, er glad i å variere både perspektiv og lay-out på sidene, og som regel får det hele en filmaktig følelse. Også Salvador Larroca er en meget dyktig tegner. I X-Men nr 3/05 får vi se ham takle en "nuff said"-historie til Claremonts manus uten dialog. Utfordringen fikser han på en meget god måte, og leseren savner ikke tekst i denne serien.

Det er flott at X-Men har bitt seg fast i Norge som en av få superhelttegneserier. Vi får håpe at det fortsetter. Med Grant Morrisons New X-Men som hovedserie i bladet er det ikke lav kvalitet som skal sørge for at bladet går inn.

X-Men nr. 3/2005
49,50 kroner
Egmont Serieforlaget