Anmeldelse: Spider-Man nr. 2/2007

Spider-Man er den mest profilerte superhelten i Norge for tiden. Tegneseriefiguren har to månedlige tegneseriehefter, og i Spider-Man Kids kan man lese britiskproduserte historier laget for barn i småskolealder. I tegneserieheftet Spider-Man kan man lese de moderne, amerikanske seriene med edderkopphelten, og i årets andre hefte har Schibsted Forlagene valgt å trykke del 2 av to ulike Spider-Man-fortellinger.

Den første delen av heftet føres an av fortsettelsen av historien ”Mr. Parker Goes to Washington”, der Spider-Man opptrer i den nye røde og gule drakten. Historien er på mange måter en filosofering over superheltrollen, der Spider-Man og Iron Man opptrer i sivil i en høring i Washington. Mens manusforfatter J. Michael Straczynski viser sin klasse med både rappe og lesverdige replikker, skuffer tegnerteamet Tyler Kirkham og Jay Lesten (tusj). De velger en tegnestil med mange interessante lay-outgrep, men utformingen faller gjennom sammenlignet med Ron Garney og Bill Reinhold, som tok seg av del 1 av historien. Kirkham/Lesten velger en enklere fremtoning, der tegningene blir mindre detaljerte og minner mer om en avslappet animasjonsversjon av Spider-Man. I tillegg sliter tegnerne med ansiktsuttrykk og øyne, slik at det er vanskelig å få helt bestemt sinnsstemningen til hovedpersonene i historien.

Del 2 av Spider-Man nr. 2/2007 gir leserne del 2 av den femdelte historien “Feral”. Her er det gjensyn med gamle Spider-Man-kjenninger som Lizard, Vermin og Black Cat. Samtidig kan historien by på nostalgi i form av tegningene til Angel Medina. Medinas tegnestil er som om Todd McFarlane er tilbake som Spider-Mans kunstneriske leder, og man får en nittitallsfølelse av å lese historien. Manuset til Roberto Aguirre-Sacasa byr på spenning, og det er en fornøyelse å se hvordan han skriver superskurkene inn i historien. Dog savner denne anmelder de litt såpeoperaaktige replikkene til David Michelinie, som Todd McFarlane samarbeidet med i sin Spider-Man-karriere, men Aguirre-Sacasa gjør like fullt en god jobb.

Spider-Man nr. 2/2007 byr på gode superhelthistorier, men dette er ikke måten man bør presentere slike serier. Denne anmelder mener at det ikke er riktig å kjøre flere historier på en gang i et hefte. Det trekker neppe nye lesere til Spider-Man-bladet, og lesere som har fulgt Spider-Man i Norge gjennom mange år vil savne at Spider-Man-heftenes lange historierekke med edderkopphelten. Det er en bedre måte å servere superhelthistorier på enn å adoptere antologiformatet som blant annet har vært brukt i det norske Conan-bladet.

Pssst, Schibsted Forlagene: Hva med å trykke opplysninger om amerikansk originalpublisering i heftene? Leserne fikk det i Spider-Man nr. 1/2007, men det savnes i dette heftet samt i Marvel Spesial nr. 1/2007 og 2/2007.

Spider-Man nr. 2/2007
USA: Amazing Spider-Man nr. 530 + Sensational Spider-Man nr. 24
52 sider
34,50 kroner
Schibsted Forlagene

(Teksten er tidligere publisert hos Serienett.)