Norsk Marvel-historie (del 2)

SEMIC kommer på banen (1984-1993)

I 1984 overtok SEMIC de norske rettighetene til Marvels tegneserier. I samarbeid med søsterforlagene i Sverige og Danmark tok SEMIC opp stafettpinnen etter Atlantic. Primus motor for opplegget var det danske forlaget Interpresse. Anført av forlagsfolkene Henning Kure og Morten Søndergaard satte Interpresse opp et opplegg der Marvel-seriene skulle presenteres som en lang saga uten hopp i historiene og plutselige redaksjonelle endringer. Et viktig element her var redaksjonelle sider og en egen spalte for leserbrev. Dette var nytt (og populært) for Marvel-fans, som hadde måttet klare seg uten et slikt tilbud i Atlantic-perioden.

I Norge satte man i gang tre månedlige superhelthefter. I tillegg kom Conan, som forsvant fra det norske markedet året etter. Fra uke til uke skulle man kunne følge Marvel-utgivelsene. Til sammenligning hadde Atlantic i 1984 to månedshefter (Edderkoppen og Hulk) og tre kvartalsutgivelser (Ka-Zar, Lady Hulk og Tarantella) før SEMIC overtok. I tillegg kom diverse pocketbøker og album. Danskene lot ikke Conan være en del av sitt Marvel-program, men Interpresse presenterte i stedet en rekke 100-siders spesialhefter med høydepunkter fra Marvels tegneserier. De fellesnordiske utgivelsene var i begynnelsen Edderkoppen, Hulk og Prosjekt X. Edderkoppen hadde en periode Fantastiske Fire av John Byrne som biserie, men denne serien forsvant ut fra utgivelsesprogrammet i begynnelsen av 1985. Prosjekt X var ny i Norge som eget blad. Som X-mennene hadde Atlantic presentert serien i Atlantic Special i 1981 og 1982, og dermed kunne ikke det nye heftet presentere Uncanny X-Men fra starten i Giant Size X-Men nr. 1. I stedet hoppet man på i den siste historien Atlantic ga ut i 1982, og lot Chris Claremont/John Byrnes serier bli presentert frem til historien "Days of Future Past", som ble den foreløpig siste historien med X-Men på norsk da den kom på trykk i Prosjekt X nr. 11/85. Det kom også et album, Skyggedøden, med Prosjekt X.

Hulk hadde i Atlantic-perioden vært en storselger. Da SEMIC overtok var man tett oppe i de amerikanske utgivelsene, og de danske redigererne ønsket ikke å sende Hulk til hendelsene i Secret Wars før man var kommet til samme punkt i de øvrige heftene som ble gitt ut. Dermed valgte man å gi ut gammelt Hulk-materiale med handling fra før de første heftene Atlantic ga ut i 1980. Selv om Hulk fikk biserier som Alliansen og Jernmannen, var ikke dette godt nok til å holde bladet gående hver måned. Dermed ble det bare fire utgaver i 1986 før Hulk forsvant som eget blad. I stedet kom Demonen inn som nytt hefte. Det var Frank Millers Daredevil som kom ut hver måned det første året, før dårlige salgstall gjorde at det bare kom tre hefter i 1987. Like fullt klarte man å publisere alt av Millers første periode på serien.

I 1987 var SEMIC klar for å prøve ut ulike tegneserier. I tillegg til det månedlige Edderkoppen, kom også de nye heftene Marvel Superheltene og Marvel Spesial. Marvel Spesial ga leserne Chris Claremont/Frank Millers miniserie med Jerven og to 100-siders smakebiter av John Byrnes Gruppe Alfa i svart/hvitt. I Marvel Superheltene hoppet man på nyere historier med Prosjekt X, Fantastiske Fire, Alliansen og Hulk. Mens Prosjekt X inntok Marvel Spesial i 1988 sammen med Power Pack (og alene i 1989), fortsatte Fantastiske Fire og Hulk med John Byrne ved roret i Marvel Superheltene i både 1988 og 1989. Året etter fikk Prosjekt X eget blad, men det gikk inn etter et halvt år. I tillegg til serier fra Uncanny X-Men, kunne man her også lese stoff fra New Mutants og X-Factor. Det siste heftet stoppet for øvrig midt i crossoveren "Mutant Massacre".

Med seks utgivelser i året holdt Hulk det gående som eget blad i 1990 og 1991. I hovedsak var Todd McFarlane tegner i denne perioden. Også Demonen kom tilbake som eget blad en liten periode. Med Frank Miller som manusforfatter kom det til sammen fire nye hefter i 1988 og 1989.

I 1993 kom den siste Marvel-utgivelsen fra SEMIC. Det var Edderkoppen som forsvant fra markedet som det siste norske Marvel-bladet. I hele 1993 var heftet alene på markedet. Hovedserien fulgte Amazing Spider-Man fra nr. 229 (12/84) til nr. 350 (12/93) i SEMICs utgivelsesperiode. Dermed kunne flere av høydepunktene i Marvels Spider-Man trykkes på norsk. Her er både Roger Stern/John Romita jrs gode historier presentert sammen med blant annet David Michelinie/Todd McFarlanes glimrende samarbeid. En rekke klassiske serier med Spider-Man kom i tillegg på trykk i bladet Edderkoppen klassikere, som kom med ti utgivelser i perioden 1989-1992. Tre Marvel-pocketbøker ble også gitt ut i 1984 og 1985. Fantastiske Fire var representert i den ene med Jack Kirby/Stan Lees Galactus-saga, mens det kom to med Edderkoppen. Her var John Romitas første serier med Spider-Man på trykk i svart/hvitt.