Anmeldelse: De beste Spider-Man-historiene

Edderkoppmannens beste?

I forordet til denne boken med Spider-Man-tegneserier omtales seriefiguren som "en av de mest leste og populære tegneserier noensinne". Det er riktig. Spider-Man har oppnådd en meget stor popularitet, og mange setter pris på historiene med tegneseriefiguren som lenge het Edderkoppen på norsk.

Spider-Man kom til Norge som tegneserie i 1968. Det kom bare åtte hefter før Edderkoppen forsvant fra det norske markedet. Serien dukket opp igjen med eget blad i Norge i 1978. Helt frem til 1993 holdt bladet Edderkoppen det gående før det ble borte. I 1999 satset Egmont på nytt med Spider-Man, og frem til i dag har heftet kommet hver måned. Siden den gang har Spider-Man vært filmaktuell to ganger, og i forbindelse med den siste filmen kom boken "De beste Spider-Man-historiene" på norsk i fjor sommer. Her presenterer Egmont kremen av Spider-Man-tegneserier. Det begynner med tre avsnitt laget av de opprinnelige serieskaperne Steve Ditko og Stan Lee, der Spider-Man slåss mot superskurken Doctor Octopus. Selv om det er slåsskampene som er hovedpoenget i superhelttegneseriene, er denne historien også en psykologisk tegneserie der vi kommer under huden på Spider-Mans alter ego Peter Parker. Parker begynner som universitetsstudent samtidig som tanten May blir dødssyk. Dermed er dette også historien om den dårlige samvittigheten som gnager universitetsstudenten som føler han kommer til kort med å hjelpe sin tante. Historien er nesten 40 år gammel, men Ditkos tegninger gir den en sjarm som er uimotståelig i denne anmelders øyne.

Den neste historiesekvensen er de første historiene tegnet av John Romita til manuskript av Stan Lee. Romita hadde tegnet en rekke romantikktegneserier, og han ga persongalleriet til Spider-Man et penere utseende enn det Steve Ditko hadde stått bak. Fra Lee og Romita får vi se Spider-Man kjempe mot Green Goblin og Kingpin. Fra begynnelsen av 1970-tallet stammer to historier av manusforfatteren Gerry Conway og tegnerparet Gil Kane/John Romita der Spider-Man nok en gang møter Green Goblin, som denne gangen dreper Parkers kjæreste Gwen Stacy. Historiene er et viktig vendepunkt i serien om Spider-Man, men som tegneserie er dette såpeopera ispedd action. Boken avsluttes med en lengre historie av manusforfatter Denny O'Neil og tegneren Frank Miller fra 1980. Miller gikk videre til å bli en av de største serieskaperne i USA, og tegningene hans er gode. Dette er ikke en av de beste historiene med Spider-Man etter 1970, og den forsvarer ikke en plass i boken. O'Neil og Miller laget en mye bedre historie sammen som kom på trykk i det norske Edderkoppen nr. 10/1984, og den ville vært et bedre innslag. Og da har vi ikke en gang nevnt enkelte andre gode historier fra åtti- og nittitallet laget av andre serieskapere.

Egmont spikrer fast ved denne utgivelsen at dette er de beste historiene med Spider-Man. Denne anmelder er ikke helt enig i utvalget, men som en samling med gode historier med Spider-Man holder dette mål. Spider-Man var best de første åtte-ti årene, og dermed er det helt riktig at tegnere som Steve Ditko og John Romita dominerer. Serien hadde en renessanse tidlig på åttitallet med Roger Stern og Tom DeFalco som manusforfattere, og det burde vært med eksempler fra deres arbeid. Sterns "The Kid Who Collect Spider-Man" er en klassiker vi dessverre ikke har fått på norsk så langt. Den burde vært med her. Det burde også serier fra perioden da Spider-Man hadde en svart drakt. Like fullt er dette en god samling som Spider-Man-interesserte bør ta en nærmere kikk på.

"Spider-Man: De beste Spider-Man-historiene" av Stan Lee, Steve Ditko m.fl.
249 kroner
Egmont Serieforlaget