Anmeldelse: MAX nr. 1

Fra rockehelter til superhelter

Det norske tegneserieforlaget Seriehuset startet opp som en ny aktør på markedet i 2003. Så langt har Seriehuset blant annet gitt ut en rekke superhelttegneserier og enkelte album med norske tegneserier. I juli 2004 debuterte tegneserieantologien MAX. I MAX møter vi en rekke amerikanske tegneserier samt den norske serien Pia Zawa av Tore Knutsen. Knutsens serie har vært på trykk på norsk tidligere. Blant annet figurerte den i svart/hvitt i det for lengst nedlagte X9 Spesial på begynnelsen av 90-tallet, men i MAX er det en oppdatert utgave av serien i farger. Her har Knutsen en helt annen stil, der tegninger, collager og datagrafikk smeltes sammen til en flott helhet.

Hovedseriene i MAX er fjorårets kinoaktuelle Hellboy, Sin City av Frank Miller og tegneserien Kiss, der de kjente rockestjernene er blitt superhelter. Kiss fungerer bra som superhelttegneserie med gode tegninger og brukbart manus, mens Sin City er rosinen i pølsen. Frank Millers serie i svart/hvitt er en god leseopplevelse. Det samme er Mike Mignola Hellboy, som Seriehuset gjerne kunne presentert inngående i bladet. Det er ikke lett å komme inn i serien, som her publiseres for første gang på norsk. Kanskje Seriehuset kunne presentert et annet avsnitt først, som for eksempel "King Vold", der Hellboy besøker Norge?

MAX er en flott leseopplevelse, men antologiformen gjør at man ikke får maksimalt utbytte av det første bladet før de neste heftene er utgitt. Med så godt som bare fortsettende historier i MAX tar det tid før man kan lese de fullstendige historiene. Like fullt er MAX et velkomment tilskudd på det norske seriemarkedet. Tegneserier for voksne er det lite av for tiden, og skal Seriehuset satse med såpass gode serier som i den første utgivelsen, blir det spennende å følge bladet videre.

MAX nr. 1
49 kroner
Seriehuset

(Anmeldelsen har tidligere vært publisert i Laksevågposten.)