Super-Asterix
Tekst: Frank Flæsland
Asterix nummer 33 (nr. 32 med diverse småhistorier kommer til neste år), "Det store himmelfallet" er sluppet nå, og denne gang får landsbyen besøk fra rommet!
Det første som dukker opp er en Waltdistaner, som har med seg superkloner, som er sterke og kan fly, men avhengig av klare beskjeder, etter som de er klonidioter. Deretter kommer fiendene deres, Nagmaene opp, og begge er på jakt etter et hemmelig våpen som skal finnes i området!
Albumet har en dedikasjon til Uderzo bror foran og til Walt Disney bak, så det er tydelig hvor en del av inspirasjonen til heftet er kommet fra.
Historien har med de faste elementene, fiskeslagsmål, sjørøverne , landsbyfesten og lignende, og er greit fortalt i albumet. Det som ødelegger litt for meg er ord og uttrykk som VI kjenner til, men ikke fantes på Asterix tid brukes mye. F.eks. for Asterix blir det ett fett om man sier Matadaskin eller Datamaskin, ingen av delene gir noen mening for ham.
Ellers virker albumet litt tynnere enn normalt, det virker som om forlaget kar knepet inn på antall sider. Historien begynner f.eks. på side 4, ikke 5 som normalt, og oppslagene blir dermed forskjøvet gjennom hele historien. I alle fall ett sted kan dette ha betyding for historien.
Asterix nummer 33 (nr. 32 med diverse småhistorier kommer til neste år), "Det store himmelfallet" er sluppet nå, og denne gang får landsbyen besøk fra rommet!
Det første som dukker opp er en Waltdistaner, som har med seg superkloner, som er sterke og kan fly, men avhengig av klare beskjeder, etter som de er klonidioter. Deretter kommer fiendene deres, Nagmaene opp, og begge er på jakt etter et hemmelig våpen som skal finnes i området!
Albumet har en dedikasjon til Uderzo bror foran og til Walt Disney bak, så det er tydelig hvor en del av inspirasjonen til heftet er kommet fra.
Historien har med de faste elementene, fiskeslagsmål, sjørøverne , landsbyfesten og lignende, og er greit fortalt i albumet. Det som ødelegger litt for meg er ord og uttrykk som VI kjenner til, men ikke fantes på Asterix tid brukes mye. F.eks. for Asterix blir det ett fett om man sier Matadaskin eller Datamaskin, ingen av delene gir noen mening for ham.
Ellers virker albumet litt tynnere enn normalt, det virker som om forlaget kar knepet inn på antall sider. Historien begynner f.eks. på side 4, ikke 5 som normalt, og oppslagene blir dermed forskjøvet gjennom hele historien. I alle fall ett sted kan dette ha betyding for historien.
1 Comments:
Personlig ble jeg overrasket over de meget dårlige kritikkene albumet fikk, frem til jeg leste det selv. Det var ikke verd kronene det var trykket på. Pene bilder i riktig ånd klarer allikevel Uderzo å trylle frem.
Legg inn en kommentar
<< Home